Meny

Historikk Brumunddal IL

Historikk Brumunddal IL
(hentet fra Dala postens jubileumsutgave vedrørende 90 års feiringen i 1985,
ansv.red. Terje Fjeldstad og Ove Solberg)

Jubileum

Det er ikke grenser for hva idretten i Brumunddal kan feire av jubileer i år (1985).

Det mer man roter og leser i gamle protokoller , kildeskrifter og papirer kommer man over stadig flere jubileer. For det første kan Brumunddal idrettslag i desember feire sitt 90 års jubileum. Det som egentlig er bakgrunnen for dette jubileumsskriftet. Fotballgruppa kan feire sitt 80 års jubileum, samtidig som det er 50 år siden idrettsanlegget på Sveum ble tatt i bruk. Vi vil også markere at det er 40 år siden Fram Idrettslag og Brumunddal Arbeideridrettslag gikk sammen til ett lag. Vi vil også markere at turngruppa har bestått i 35år. Curling gruppa som kanskje er den mest internasjonale gruppe i laget har bestått i 25 år. Og i all beskjedenhet er det 10 år siden første nummer av DALA-posten ble utgitt i regi av fotballgruppa. I jubileumheftet har vi valgt å legge mest vekt på de første ør av lagets historie og de første årene i hver enkelt gruppe. Den nyere historie kjenner man bedre til da protokollførselen i laget og gruppene etter hvert har blitt bedre. Vi takker næringslivet i Brumunddal for støtte, slik at det var mulig å kunne gi ut dette heftet. Vi vil også benytte anledningen til å takke alle som har vært med å støtte idretten i Brumunddal gjennom alle år, som bidragsytere, gjennom trofast tillitsmannsarbeid, og ikke minst de tusener av ungdommer som har deltatt i idrett. Kilder fra dette skriftet er hentet fra fjerde bind av Furnesboka, som Reidar Bækkelund har skrevet. Stoff som er samlet av de som redigerte de første nummer av DALA-posten. Samtaler med eldre medlemmer i laget og historisk stoff om Brumunddal som er samlet av de ansvarlige for dette jubileumsnummer.
SLIK VAR BRUMUNDDAL FOR 90 ÅR SIDEN

UTVIKLINGEN

Ved århundreskiftet hadde Brumunddal ca.350 innbyggere. Høsten 1894 ble jernbanen åpnet. For ca. 100 år siden var strøket ved Kjøpmann Nordengens gård litt av et sentrum, på stedet, med landhandel og postkontor. Dette stedet har også hatt markedsplass, og det er funnet mynter fra 1500 tallet der Sjurstua sto tidligere. (Gullsmed Petersheims gård).Da postkontoret i 1900 ble flyttet til jernbanestasjonen, ble det samtidig bygget ny riksveg og sjøl om det tok en tid før den ble bygget ferdig forbi Granerud og mot Framstadundergangen, ble det stillere på Veldresiden: Handelsvirksomheten og de nye bedrifter ved Kvernveita gjorde større krav på oppmerksomhet. Det var på slutten av det forrige århundret at industriutviklingen i Brumunddal tok til. Meieridrift hadde man fra 1860, men det var først i 1898 da Helmer Huseby bygget sitt meieri det ble fart i sakene på det området: Han fikk bygget sidespor til jernbanen, og sendte mjølk til Oslo. Helmer Husebye var også mannen bak ideen og arbeidet med å få bygget Brumunddal Potetmelfabrikk. Den sto ferdig i 1907. I 1899 bygget han et lite lysverk som ga strøm til andre, og til og med gatelys fra meieriet, gjennom Gammelgata og opp til bedehuset (skumplastfabrikken). I 1895 startet Kristoffer Bjørnerud et frørenseri i samarbeid med gårdbrukeren i Buttekvern, Even Lundby Brumunddal Mek. Verksted og støperi (Hymas) ble startet i 1904. Til å begynne med var det smie og mekanisk verksted som laget blant annet motorer som ble bruk i båtene på Mjøsa. Fra 1928 la bedriften an på å lage bilkarosserier, som den første i distriktet. På den tiden hadde også bilene begynt å gjøre sitt inntog for alvor, sjøl om bilen som sådan kan feire sitt 1000 års jubileum i år. I 1911 dukket ingeniør og fabrikkeier. Nils Ambli opp og bygget Globus Maskinfabrikk (Kvernland) som i sin tid var den ledende fabrikk i produksjon av treskeverk, frørensemaskiner og andre ting til jordbruket som var Amblis egne oppfinnelser. Det første større sagbruket kom i 1900 da Børe Vik bygde Vik Sag og Høvleri (Lundby Bruk, Langmoen i dag). I 1922 kom en annen mann til Brumunddal, Berger Langmoen, og slo seg ned på Nordre Børke i Veldre. Han skulle få stor betydning for Brumunddal som industristed. I motsetning til alle andre satte han i gang sin bedrift på Holen på Veldresiden. (Området fra Pølsemaker Henriksen og opp til Kirkevegen mot elva). Dette førte også til at det ble fart i boligbyggingen på Veldresiden. Av andre større bedrifter kan nevnes at Oplanske Konservefabrikk (Stabburet-Nora) ble startet i 1939. Samme året kom det også en mann ved Arthur S. Andersen til Brumunddal. Han flyttet sin konfeksjonsbedrift fra Oslo. Det som i dag er Ajak. Alle disse etableringer førte også til aktiv utfoldelse innen handel og annen næringsvirksomhet. I årene omkring 1900 hadde man tre landhandlere, man hadde slakter, baker og moteforretning. Kafeer var det også, og mange mente at dette fikk greie seg. Men Brumunddal bare vokste og vokste. I dag er det et handels og industrisenter for et stort omland og med et servicetilbud man kan være kjent av.

Ski klubben Fram

"På flere ski-interessertes foranstaltning blev der den 17.desember 1895 stiftet en ski klubb for Brumunddalen og omegn. Ski-klubben fikk navnet Fram. Det ble vedtatt lover, og på det første møte kunne allerede klubben telle 30 medlemmer ”.
Dette er de første opplysningene om ski klubben fra styreprotokollen.
Det var skomaker Johan Nilsen (f. 1844) som tok initiativet til stiftelsen. Han bodde i Enger , der kona Lovise (f. 1846) drev kafè forretning. Johan Nilsen var idrettsinteressert utenom det vanlige. Han laget skirenn og skøyteløp for ungdommen , og betalte alle utgiftene sjøl. Sønnen Anders var skomakersvenn og dattera Agnete syerske. I tillegg hadde han fem losjerende i full pensjon. Det var to skomakersvenner , en murer , en mekaniker og ei oppvartningsjente på kafeen. Orvar Grill Fasting (i Stigen , Veldre) sa i 1935 at det var ingen til da som hadde ofret så mye tid og penger på idretten i Brumunddal som Johan Nilsen. Han ble da også det første æresmedlem av ski klubben.
Sønnen Anders tok slektsnavnet Enger. Da klubben i 1909 tok initiativet til å samle de andre laga til en felles skikrets, ble han den første formann i sammenslutningen Hedmark Skikrets. Fram var da den største ski klubben i distriktet med 90 medlemmer. Furnes hadde 45 , Vang 40 , Stange 30 , ” Sverre ” (Stange ) og Briskeby ski klubb ( Vang ) 20 medlemmer hver. Det første styret i ski klubben Fram, var bryggerimester J. Diesen (formann), landhandler Ludvig Helgesen (f.1862, kasserer) og skomaker Johan Nilsen (styremedlem). Formålet med klubben var å virke for ski idrett i Brumunddal og omegn. Både kvinner og menn i alle aldre kunne bli med. Hvis interessen skulle synke, slik at det bare ble 5 medlemmer att i foreningen, skulle den oppløses. Eiendelene skulle da Brumunddal Musikerforening få overta. Men klubben ble ikke oppløst. Tvert i mot var den meget aktiv i alle år fra starten. Johan Nilsen gikk med en gang i spissen for å lage ski bakke. Arbeidet ble gjort på dugnad, og de fleste voksne Brumunddøler var med på dette. Steinrøyser og skigarder ble tatt vekk og det ble hogd unna en del skog. På grunn av snø mangel i 1896 kunne ikke bakken brukes. Året etter ble den flyttet nærmere der den er i dag, Og 7. februar ble det første rennet holdt. Det var 70 deltagere fra hele distriktet. De beste ble Ingvald Kolden og Peter Olai Jevanord (begge Fram). Haakon Emilsen (Furnes), Sigurd Flakstad (Hamar), Jørgen Roterud (Ringsaker), Bernt Berg, Julius Olstad, Martin Sandberg og Hjalmar Kristiansen alle Fram. Det var 9 jenter med i utforløp. Her ant Gønner Vold fra Furnes. Ingvald Kolden hadde det lengste hoppet på 23 meter. Etter dette ble det holdt årlige skirenn i Frambakken. Brumunddal ble snart et kjent navn for landseliten i hopp. Det rike ski miljøet som raskt grodde fram, kom også de nærmeste bygdelag til gode. Den første storløperen som hevdet seg blant de beste i Sør-Norge rundt hundre år skiftet , var Ingvald Kolden. Men i premielistene gikk også flere andre att, som Ludvig Larsen, Mikkel Slaatsveen, Julius Olstad, Ole Grini, Ole Sandberg, Hans, Ole og Johannes Ødegaarden, Hans Nyborg, Trygve og Karl Svarungstad, Hjalmar Kristiansen, Jørgen Roterud, Birger og Kristian Mikkelsen, Johannes Brini og brødrene Tøndevold.I 1903 ble det vedtatt å sende Johs Grini, Hans og Johs. Ødegaarden til Holmenkollen: Løperne fikk 10 kr. Hver i reisepenger. Dette ar første konkurransesesongen til Johs.Grini. I 1906 vant han den første kongepokalens om ble satt opp i Holmenkollen. Den sesongen hadde han gått over fra rør bindinger til Huitfeldt-binding. Disse var støe i hoppbakken, men svært stive i langrennsløypa. Grini bruke vanligvis samme skia i begge konkurranser Men under 50-km. rennet hadde han denne gangen lånt et par dame ski som var noe lettere enn hans egne. Han brukte 6 timer og ble nummer 9. Til 17-km. rennet lånte han et par kasserte langrenn ski som var reparert med et påspikret bord oppå. Nå ble han nr.2 i B-klassa. Disse skiene var smurt med noe tilfeldig sammenkok. Det var heller ikke vanlig å smøre skia under langrenn på den tida. Under hopprennet var det kraftig snøvær og mange fall i bakken. Johs.Grine hoppet mellom 25 og 30 m , og stod. I andre omgangen mente Ingvald Kolden at han hadde sjanser på kongepokalen og skjenket han en dram for å døyve nervøsiteten før han tok det siste hoppet. Under hopprenn gjaldt det å ha glatte ski. Derfor smurte de fleste med skreddervoks. Skomakervoks eller tørr parafin. Etter reglene for skirenn kunne løperne den gangen vinne kongepokalen bare en gang, Den som hadde fått premie i Holmenkollen det ene året rykket neste år opp i klasse A. I 1907 ble Johs Grine nr. 3 i denne eliteklassa i samme renn. Noen systematisk trening drev ikke løperne på denne tide. Johs. Grini mente han hadde fått styrke i arm og magemuskler ved å turne om sommeren. På vinters tid brukte han alltid ski, både etter vegen og ute i terrenget. Ellers var jakt og tømmerkjøring med hest god trening. Løperne reknet det og som trening hver gang de var med i skirenn. Var skirennet på Gjøvik gikk deltakerne dit på fredag kveld. Lørdag var de med i langrenn og søndag i hopprenn. Etterpå var det premieutdeling og ski eksa med dans om kvelden. Søndagsnatta gikk da løperne tilbake til hjemstedet. For at han hadde kastet glans over klubbnavnet og gjort mange fine idrettsprestasjoner, ble Johs Grini utnevnt til æresmedlem av Fram ski klubb. I 1913 fikk Fram ski klubb arrangere hovedlandsrennet. Dette ble en stor suksess for klubben. Bakken var velpreparert. Både løperne og de mange tusen tilskuerne var fornøyde Kong Haakon den 7. var med og kastet glans over dagen. Arrangørene hadde lånt en rød løper fra et hotell på Hamar. Konduktøren kom løpende fra sin plass i bakerste vogna med løperen under armen og fikk rullet den ut framfor kongevogna i det toget stanset. Da Nygata ennå ikke var ferdig forbi stasjonsområdet, hadde fabrikkeier Nils Ambli fått laget et provisorisk bruoverbygg ut til kjørevegen. Men nytt festlokale hadde Brumunddal. Kongen og hans følge spiste måltidene sine sammen med representanter for kommune og arrangører på Framheim. Med to spreke hester framfor sluffa, ble kongen kjørt opp til skibakken, der jubelen bruste mot han. Johan Kristoffersen fra Sørkedalen vant kongepokalen, Furnesingen Einar Larsen fikk damenes pokal.

Johannes Flakstad vant eldste klasse, Lars Høgvold A- klassa og Even Olstad B—klassa. På andre plasser var det også mange lokale navn. På 1920 tallet hadde Fram mange løpere som representerte laget med heder i større skirenn. Mest kjent utenfor distriktet ble kombiner løperen Halvor Kampen (f.1894), som på slutten av 1920 årene flyttet til Lillehammer, og Bernhard Skalmerud (1887) som emigrerte til Canada. Simon Viksmoen f.(1891) og Jørgen Bækkelund. (f.1894) var og blant de fremste i disse åra. Viksmoen gjorde dessuten en stor innsats som turninstruktør. Friidrettsmann, skytter og administrator gjennom mane år. For å sikre retten til Frambakken, som folk i grenda kalte Midtbakken. Ble det gjort leieavtale med grunneieren Olaf Stenbakken på 99 år fra 1921. –dette var en av landets største hoppbakker på den tida, der dyktige hoppere kunne greie lengder på 40m. Unntagsvis kunne noen hoppe lenger. Sigurd Brevik fra Elverum hoppet 54 meter under et landsrenn i 1910. Inntil da var dette et av verdens lengste hopp. Med små midler kunne bakken graves ut og bygges om for større lengder, men dårlig økonomi hindret dette i mange år. For å skaffe yngre rekrutter til hoppsporten, gikk laget i 1911 i gang med skoleskirenn for elever fra Mauset og Mørkved skoler. I midten av 1920 åra hadde Fram også eget skoleutvalg til å ta seg av hoppinstruksjonen. Særlig aktive i dette utvalget var Johan Skau, Olav Hovde og Anders Enger.
Formenn i Ski Klubben Fram var:

Bryggerimester J. Diesen 1895-1897 Handelsbetjent Reidar A. Jevanord 1911-1914
Skomaker Johan Nilsen 1897-1901 Skomaker Johan Nilsen 1914-1915
Handelsbetjent Chr.B.Nordhus 1901-1902 Snekker Simon Viksmoen 1915-1916
Skomaker Johan Nilsen 1902-1903 Gardbruker Ole Ødegården 1916-1917
Skomaker Anders Enger 1903-1906 Snekker Simon Viksmoen 1917-1919
Gardbruker Hans Ødegården 1906-1907 Graver Emil Kristiansen 919-1922
Gardbruker Ole Ødegården 1907-1910 Premierløytnant Knut Lundby 1922-1924
Skomaker Anders Enger 1910-1911    

FRAM IDRETTSLAG

Da både styrer og medlemmer var de samme i Frem idrettslag, ble på det på 1920 tallet snakket om en sammenslutning. Brumunddal var ikke større enn at et felles lag ville kunne greie seg bedre økonomisk. På ekstraordinær generalforsamling 13. januar 1924 gikk medlemmene i begge lag sammen. Vedtaket ble gjort mot en stemme fra Fram. Samme kvelden ble det holdt konstituerende møte i det nye Fram idrettslag, og premierløytnant Knut Lundby ble valgt til formann. Ingen av laga hadde noen god økonomi. Fram hadde en aktiva på 42 kr. Og en ski bakke med tribuner i bra stand. Men gjelda var på 500 kr. Det var ubetalte avgifter til grunneieren gjennom 20 år. I tillegg hadde klubben et kasseunderskudd på 105. kr. siste drifts år. Frem hadde idrettsplass og en del materiell. Men her var gjelda atskillig større. Laget skyldte grunneieren 9.625 kr kroner, hadde et vekselobligasjonslån i Vang Sparebank på 600 kr, og et kasseunderskudd på 136. kr. Det nye laget fikk derfor et vanskelig arbeid alt i starten. Gjelda måtte først og fremst betales. Landsforbundet for Idrett hadde ingen penger å støtte med. Redningen ble garver A. Ulven og fabrikkeier Nils Ambli. De garanterte for et lån på 8000.-kr. i Vangs sparebank. Resten greide lagmedlemmene å skaffe fram i løpet av kort tid. Etter hvert klarte laget å betale tilbake lånet. Men det var stadig bruk for mange penger. Bane og ski bakke skulle utbedres og holdes i orden. Det ble derfor lagt ned mye dugnadsarbeid i åra fra 1924 til 1940. Planene var store, men arbeidet måtte deles i flere etapper. I 1925 fikk laget et statstilskott på 100 kr. til idrettsplassen. Fotballbana fikk da internasjonale mål, det ble planert løpebaner, laget spranggroper og bygd klubbhus. I 1933 ble plassen planert på nytt, og det ble laget til tennisbane. Etter initiativ fra skøytegruppa, ble det også lagt inn dusjer til klubbhuset. I 1937 ble det laget en tennisplass til. I Frambakken ble det gjort mange forbedringer. Både ovarenn, unnarenn og svingplass ble utbedret flere ganger. Unnarennet ble gjort breiere, og det ble satt opp nye tribuner i 1935. Disse tribunene var en ny konstruksjon i trappeform, bygd valk over i tre avsatser der alle kunne se like godt. Tribunene ga ståplass til 300 tilskuere. Det var Simon Viksmoen som hadde tenkt ut dette systemet. Folk fra ski lag over hele landet kom til Frambakken for å se på dette billige og effektive tribunearrangementet. Alt arbeidet i ski bakken ble gjort på dugnad. Simon Viksmoen, Ragnar Dobloug og Helmer Amdal planla ombyggingen i 1930 åra, og tidligere kaptein Johan Skau var en myndig arbeidsleder. Av interesse for saken, betalte han over halvparten av materialutgiftene under utbyggingen i 1930. Under landsrennet i den moderniserte Frambakken i 1931, satte Kaare Walberg fra Hamar bakkerekord på 58m. Etter ny utbedring av bakken hoppet Arvid Amdal 68 meter på begynnelsen av 1950 tallet. Ski hopping var i mellomkrigstida den sterkeste sida av vinteridretten i Brumunddal. I Langrenn var det noen få spisser, men liten bredde.
Gunnar Stalsberg (født 1904) og Kallen Lehne (f.1905) nådde gode resultater både i kombinert og langrenn under større renn i 1930 åra. Stalsberg ble og tatt ut til å representere Norge under skirenn i Finland og i 1937 og 1938. Einar Haukåssveen (f. 1901), Per Hangenholen (f. 1904), Kristian Husom (f.1913). Arne Børresen (f.1914), Kåre Weideborg (f. 1918). Arne Hangenholen (f.1913) og senere Ragnvald Hangenholen (f. 1923). Var langt framme på premielistene i langrenn. Av landskjente og dyktige hoppere i samme periode, kan en nevne Harald Berg (f1905-1945), Aksel Andresen (f.1906). Kristian Aas (f.1908), Erik Jevanord (f.1909), Otto Olsen (f. 1912), Anstein Backe (f.1913), Arvid Amdal (f.1914), og Mattis Narud (f.1915). I siste halvdel av 1940- åra kom det flere dyktige hoppløpere, som Oskar Fodnæs (f. 1920), Nils Helmersen (f. 1921), Birger Lillesveen (f. 1933), Hans J. Andersen (f.1925), Ole og Martin Birkely (f.1921 og 1927), Arve Markeng (f. 1928), Kåre Olsen (f.1923), Lars Sortungstad (f. 1920), Olav Sølvsberg (f.1916). Sverre (f.1920), Paul (f.1930), og Arne Rustadbakken (f.1931) og Edvin Lien (f. 1931). På 1950 tallet kom talenter som Odd Barflo (f.1938). og Kåre Engeskaug (f.1931). Rekrutteringa var så god at gruppa kunne sende ut 30 guttehoppere til konkurranser på søndagene i 1950 åra. Av større renn som Fram arrangerte, var landsrennet i 1931 særlig vellykket. Til dette rennet var det påmeldt den beste seniorklassa som til da hadde vært samlet ved et landsrenn. Klassevinnere ble Carl Haave (Hamar)

Arne Busterud (Vang), Per Engeset (Veldre) og Kåre Wallberg (Hamar). Den siste vant juniorklassa og satte ny bakkerekord med 58 meter. Senere forbedret han denne til 62 meter.

SLALÅMSPORTEN KOM I 1934

Alt fra 1930 hadde Johan Skau i Stensborg arbeidet for å få med nye former for ski konkurranser. Det var slalåm og bakkeløp (utforrenn) han ville ha med. Så snart Norges skiforbund hadde laget regler for slike renn, ville han komme tilbake med ”en framstilling om deres avpasning til våre forhold i tilknytning til Frambakkens utbedring”. Fra sesongen 1934 ble det holdt regulære slalåmrenn i Brumunddal, med Kåre Sverre Viksmoen, Kristian Aas og Bjarne Mølmen som de fremste utøverne. I samband med 40 års jubileet til Fram, ble det holdt vinteridrettsuke i første halvdel av februar 1935. Her var slalåm med som ny og interessant disiplin. Finn Halvorsen og Erik Horn fra slalåmklubben i Oslo hadde vært og sett på terrenget i Hangenholden, og rådd til at den dyktige løypeleggeren Dagfinn Karlsen fra Oslo måtte få stikke ut løypa. Men det ble Kristian Aas som gjorde dette. Han hadde vært på instruksjonskurs på Kongsberg i desember 1934, og var kommet tilbake med impulser og lærdom. Løypa var ryddet fra Soput-høgda og ned til Øverkvern høsten 1934, men på grunn av snø mangel ble den bare brukt til Sørum. Løperne hadde en gjennomsnittsfart på 70 km/t. Osloløperne dominerte A-klassa, mens kjente skiløpere fra distriktet ble best i B-klassa. Blant dem var Kåre Berger og

Sigurd Sollid (Hamar) og Sverre Viksmoen (Fram). Kåre Wallberg Hamar, Herleif Jevanord og Johs Havik (Fram) var og med blant de 6 beste i denne klassa. Rennet samlet 1.200 tilskuere på en vanlig hverdag. I samme sesongen holdt Fram et instruksjonsrenn på Bjørkelijordet i Nybygda, der følgende løpere var med: Bernt Holme, Kåre og Sverre Viksmoen, Herleif Jevanord, Sverre Sandvold, Aksel Haugen, John Graftås, Aasvald Opsahl, Mattis Narud, Kristian Furuset, Harald Sønes, Bjarne Mølmen, Peder Berg, Øyvind Kristoffersen, Håkon Andersen og Kristian Aas. På Hamar var det Michael Nordhagen og Harald Bergh som fikk ski ungdommen interessert i slalåmsporten. Det ble holdt instruksjon og trening på jordet mellom Ski stua og Alundberget og gardstunet på Hol: Flere gutter fra Ajerområdet og søndre del av Furnes var med på dette, og de fleste ble aktive slalåmutøvere. Etter vellykkede slalåmrenn i Tåsåsen i 1936, ble det oppnevnt en slalåmkomité i Hedmark ski krets fra sesongen 1937. I dette utvalget var disse med: Harald Bergh(Hamar), Arne Busterud (Vang), Ole Freng (Brøttum), Kristian Aas og Simon Viksmoen (Fram). Kristian Aas hadde reist rundt i distriktet og holdt helgekurser fra sesongen 1936, Hangenholsløypa fra Soput og ned til Buttekvernshangenholen, ble ryddet for stein og stubber, Den ble brukt til landsrenn hver år fra 1935 til 1940. Under rennet i 1936 var Sverre Viksmoen den beste løperen. Han hevdet seg blant landseliten både før og etter okkupasjonen, og var med i Norgesmesterskap både i slalåm og utforrenn. Han var kretsmester i slalåm flere ganger. Fra 1945 til 1955 tok slalåmløpere fra laget i alt 11 mesterskap. Etter reorganiseringa av idrettslaget og sammenslutningen med arbeideridrettslaget høsten 1945, startet skigruppa med 50-årsjubileum. Den store festen fikk Emil Kristiansen i stand samme høsten, mens jubileumsrennet ble holdt i sesongen 1946. Her var alle skidisipliner representert. Idrettslaget fikk overrakt ”Den store ski plaketten” av Norges Skiforbund. I perioden 1945 til 1955 tok løperne over 1300 premier og 15 lagpokaler. Laget arrangerte to nordiske renn (1946 og 1950) med kongepokaler, landsrenn og i 1948 og Norgesmesterskap for juniorer i 1952. Henry Amdal ble norgesmester i spesielt hopprenn i Tistedal i 1947, og fikk 2.premie i Holmenkollen samme året. Han representerte landet under flere store renn i Finland og Sverige. Kåre Engeskaug ble norgesmester i hopp for gutter (kl15-16år) i 1948, og hørte med blant landseliten i flere år etterpå. Laget har sendt løpere til Holmenkollen og Norgesmesterskapet hver sesong etter 1945.

OPPLANDSKE SKI STEVNE PÅ NYTT I 1953

Etter initiativ fra Carl Haave, ble Opplandske skistevne tatt opp att i 1953, og det første rennet ble lagt til Brumunddal. Bekkevoldsbakken ble bygd om i 1950 åra og fikk samtidig flomlys. Bakkerekorden her var på 38 meter. Det ble i samme ti-år bygd nye tribuner i Frambakken, var samtidig som profilen ble forbedret ved senking av overgangen, Det ble bygd nye buer for redskap og avtreder. Arbeidet ble som vanlig gjort på dugnad, med frivillig hjelp av handverkere fra Brumunddal. Arvid Amdal hadde bakkerekorden i flere år etterpå. Den var på 68 meter. For slalåmutøverne holdt laget i stand Hangenholsløypa og Stenbakkløypa, Den siste lå svært lagelig til nær Bekkevollsbakken og fikk flomlys i begynnelsen av 1950 åra. I noen sesonger fra midten av 1950 tallet, brukte laget Brattliløypa ved Svendhaug til større konkurranser. Denne løypa lå nærmere brøytet kjøreveg og ble holdt bedre ved like gjennom daglig bruk. Brattliløypa hadde er lengde på 450 meter og ei fallhøgd på 120 meter. Fra 1970-åra fikk laget i stand to nye slalåmløyper. Den største var Høsbjørløypa, fra berget og ned til Sørum. Etter at den ble ryddet for skog, stein og stubber, ble den godkjent tilbruk for internasjonale konkurranser. Det ble bygd heis på østsida av løypa. Gardbruker Amund Finskrud i Sørum har holdt løypa i orden gjennom hele vintersesongen med spesiell løypemaskin. Den andre løypa ble lagt til Hagabakken, som var ei hamning nordvest for Tørud. Denne var noe mindre, men lå nærmere bustadstrøket i Brumunddal. Det var på denne hamninga ingeniør Reidar Brinck i Brumunddal bygde prototypen på den første skiheisen han lagde, Den ble kjørt sesongene 1950 og 1951. Senere leverte han skitrekk og heiser til flere turisthoteller i landet, og fikk bestillinger helt fra New Zealand. Foruten Sverre Viksmoen og andre som er nevnt, hadde laget alt fra slutten av 1930-åra dyktige slalåmkjørere i Einar Berild, Johs Havik(f.1902). Einar Fjeldberg, Per Pedersen (f.1920) Johannes (f.1918), Ove (f.1923) og Aage Solberg (f.1926), Ingunn Bøhmer (f.1922). Halvor, Ruth (f.1925) og Bjarne Hermansen (f.1927).Synnøve Viksmoen (f.1923) og Julie Almerud (f.1926). Fra 1959 tallet kom nye rekrutter med blant andre Leif Andersen, Odd Vidar Andersen, Trond og Knut tangen, Mari Græsby, Astri Aasen, Inger og Eva Dalsveen, Jan Erik Johannessen, Liv Amdal, Henning Amdal. Anne Lise Skaugen, Grete ulven, Olav Hestsveen, Odd Lundberg, Ingar Jonsdal. Magnar Torgerhagen og Jonny Birkely.

Fra skisesongen 1938 fikk laget i gang turløping for folk som ikke drev med konkurranser i helgene. Det ble delt ut turbøker for avmerking av steder, lengder og kvitteringer for alle som ville oppnå Distansemerket på ski. For å hjelpe folk lenger ut i terrenget, ble det sesongen 1939 satt opp skibilruter gra Brumunddal til Høsbjør og Kvilheim, Men det var ikke nødvendig å dra langt for å greie fordringene, bare en gikk ut på ski ofte nok, ”Je visste itte at vi hadde så mye fint terreng like innpå øss,” sa en turløper til lokalavisene i 1939. Han gikk hver søndag i Høsbjørmarka.

Æresmedlemmer av skigruppa i laget har vært Johan Nilsen (f. 1844), Johannes Grini (f.1883), Nils Ambli(1871-1958), og Anton Ulven (f.1873) Fram medaljen har vært delt ut til noen få løpere som har vært med i hopprenn i Frambakken i minst 25år. De som til nå har fått denne medaljen er Christian P. Dalseng (f.1890), Ole Mikkelsen, Carl Haave (1892-1953) og Jørgen Kaashagen (f.1898). etter 1945 har bl.a. disse skiftet på å være formenn i skigruppa. Kristian Aas, Birger Bækkevold, Sverre Rustadbakken, Sverre Viksmoen, Magne Lilleøen, Aage Solberg og Oddvar Rebne. Det har lenge vært et ønskemål å få bygd et lokale til innendørs trening. Fram til 1940 ble det prøvd flere utveger, men alltid var det startkapitalen som manglet. I 1939 søkte laget samarbeid med velforeningen, i håp om å få et trenings rom kombinert med et offentlig bad i Brumunddal. Men det ble heller ikke noe bad. På Årsmøtene i siste halvdel av 930 åra, kom lensmann Peder Berg med en stadig apell til Halvor Rismyr. Han måtte ikke gi seg som formann i laget ”før Idrettens hus i Brumunddal var løst på en tilfredstillende måte”. Når den idrettslige utviklingen fra 1924 og framover gikk bra, skyldes det stor innsatsvilje både hos styret og medlemmene, samtidig som folk i Brumunddal sluttet opp om laget med all mulig støtte. Noen hjelp fra kommunene Furnes og Ringsaker, var ennå ikke mulig. Det var så mye annet å bruke skattepengene til. Innsamlinger, loddsalg, basarer og Fram-revyer med Ole Gropen og Henry Iversen som hovedaktører var det som ga kontanter, Et par ganger fikk laget mindre beløp av Fearnleys fond til utbedring av skibakken, og Vangs Sparebank ga årvisse tilskott. Nils Ambli og Anton Ulven garanterte flere ganger for bank lån. Eller ga allmenningene i Furnes og Veldre gratis trematerialer. Det samme gjorde styret for Philske sameie og eieren av Viks sag og høvleri. I 1924 hadde laget grupper for ski, fotball og friidrett. Periodevis hadde laget også folk til å ta seg av idrettsinstruksjon for skolebarn. I 1926 ble det startet gubbeavdeling for eldre skiløpere. Men denne gruppa gikk ut av laget samme året og forsatte under eget navn. Men medlemmene av Fram fikk bruke Gubbebakken til instruksjon av gutterenn.

FOTBALL GRUPPA 80 ÅR (1985)
Fotballgruppa i Brumunddal Idrettslag er en av jubilantene i laget i år. Dette ble behørig markert i ”Dala-Posten” de ga ut i vår. Av den grunn gir vi ikke så bred omtale av gruppas 80års i denne ”Dalaposten”. Men få husker vel den første ”Dalaposten” som kom ut i 1975 (altså et nytt jubileum). Terje Fjellstad og Ove Solberg som sto ansvarlige for dette nummeret fikk Knut Lundby til å skrive om fotballgruppas første år Dette gjorde han og vi mener at dette fortjener en plass i idrettslagets 90-års beretning. Da Brumunddals idrettslag ikke har noen protokoll om stiftelsen av laget i 1905, er jeg blitt anmodet om etter hukommelse å rekonstruere begivenheten og de første arbeids år etter stiftelsen. Jeg har ingen sikker formening om hvem var stifter, men et godt fotografi av matchlaget i 1907 gir en pekepinn, og dette laget var stabilt i flere år og med følgende oppstilling:
Forwards: Sverre Maurud, Johs Lundby, Ole Myhr, Jensen, Knut Lundby.
Halfback: Hans Ødegaarden, Ole Sandberg, Hans Bakke,
Back: Syvrin Gustavsen, Aksel Andersen
Goalkeeper: Telegrafist Borgen
Spillebane var i 1. og kanskje 2. året på Granerudstranda, men den ble oppgitt da Mjøsa ved stigning gikk opp i banen. Ved elskverdig imøtekommenhet fra Aksel Dobloug (eier av Granerud gård) fikk vi senere –uten vederlag- lov til å benytte en havnehage nedenfor Bausbakken (der Stabburet/Nora nå ligger). Altså grusbane, men ikke helt i vater. Hadde meget glede av den. Spillerantrekk: Kortermet hvit trøye, korte blå benklær og rundt livet et bredt rødt tøybelte. Støvler: beksøm eller pluggstøvler. Så et par fotballstøvler med knotter, Lærskinner til beskyttelse av leggene, Offside regel praktisertes ikke og forbud mot angrep på målmannen var ukjent, Det hendte ikke så sjelden at målmannen og ball passerte streken samtidig. Vi spilte mot Ringsaker på egen bane og på Ulvesletta, mot Furnes på Stafsskogen og mot Hamar på bane ved ridehuset. Taktikk under kampen: Føre ballen langs sidelinjen opp mot dødlinjen, sentre og så overlate resten til inner eller senterløper. Jeg kan huske at vi var på Lillehammer (muligens 2 ganger) og klubben der het ”Sprint” Siste gang vi spilte der var resultatet 1-1 (uavgjort) og samme resultat var det ved gjenvisitt i Brumunddal, Vi har også silt en kretskamp på Hamar mot ”H.G.C.” hvor vi tapte 11 mot 2. vi hadde også en klubb fra Ottestad på besøk og da vant vi 6-0. Videre har vi spilt kretskamp på Gjøvik mot Østre Toten fotballklubb og da tapte vi 3-1. Den gang hadde vi leiet Mjøsbåten ”Bundfjord” og hadde med folk på lysttur, Den la til ved Krana på Nederkvernstranda. Arrangementet var vellykket. Jeg husker også at jeg kunne møte for klubben vår på det samtidig avholdte kretsting på Gjøvik før vi returnerte. Jeg kan huske at jeg for å forsterke laget ble tilringt til Elverum hvor jeg var som kadett og jeg kom; Men hvilken kamp vi spilte husker jeg ikke, men det var altså på Granerudsletta. Vi var forresten en gang i Elverum og spilte mot klubben der. Vi hadde også et B-lag fra Hamar på besøk og vi stillet også opp med vårt B-lag.

(Vi tapte 3-2) Granerudsletta var jo litt ujevn og holdt nok ikke mål med nåtidens krav. Vi hadde en større reparasjon øverst på siden mot Bausbakkelva i min formannstid, Nødvendig stein fikk vi gratis fra et steingjerde hos naboeiendommen. Arbeidet var satt bort på akkord for kr. 50,- til Andreas Børkesveen med sønn og hest og stuttkjerre, For å hjelpe på finansene holdt vi en ”dansefest# på Framheim, visstnok 1913 hvor innbydelser ble trukket og sendt ut, og hvor etter vanlig ”skikk” damene medbrakte smørbrød og herrene betalte en beskjeden kontingent, jeg husker vi tapte ca 50,-kr. på affæren og jeg måtte gå låne veien for å ordne opp. Hele beløpet ble tilbakebetalt i avdrag i løpet av sommeren. Jeg kan huske at jeg hadde mange konferanser med Chr. Mikkelsen (ofte spøkefullt kalt statsministeren) i det flatbrødbakeriet han drev og hvor han om aftenen brøt stykker flatbrødet i passende format og pakket disse papirposer som han samtidig veiet. Brødrene Bøen kom jo fra ”Bangsberg” på den andre siden av Bundefjorden pr. robåt og la til nedenfor Granerud og kom direkte opp til banen. Ellers kom spillerne med lengre vei som regel pr. sykkel. Så vidt jeg husker hadde vi to spilleaftener i uken. Først litt spill for å trene goalkeeperen og senere satte vi opp to lag som spilte mot hverandre. Det var meget godt kameratskap og aldri noen diskriminering av høy eller lav i samfunnet, Ja, dette er det vesentlige jeg kan huske fra min fireårige fotballtid, Men det er bare gode og glade minner, men du vet jeg følger med i Brumunddal Fotaballklubbs bedrifter i dag, Om noe av dette opus kan være til nytte for ”klubbens” historie kan jeg ikke uttale meg om.
SKØYTE GRUPPA 52 ÅR (1985)
Interessen for skøyteløp førte til egen skøytegruppe i laget. Frisør Chr. Olstad tik initiativet til dette. Skøytegruppa ble stiftet på Brumunddal hotell 14.desember 1933, med Jens Rogstad som den første formann. Omkring 40 medlemmer laget til bane på fjordisen ved Nerkvern, og holdt første sesongen klubbløp og kretsstevner i samarbeid med Moelv og Tangen skøyteklubber. Alt 20.januar 1934 ble det åpnet skøytebane på idrettsplassen. Dette var den første fastlandsbana i distriktet utenom Hamar. Det ble sprøytet på vann fra vassledningen til potetmjølfabrikken, og kjørt på vatn i tønnevis, Det ble lagt opp elektrisk lys ved bana samme året. Utenom Jens Togstaad og Chr. Olstad, var Mauritz Emilsen, Lorentz Larsen og Martin Siemensen svært aktive i den første perioden. Lars Rakstad, Aage Thomassen, Aksel Haugen, Jørgen Halvorsen, Ivar Stensveen og Hans Gran. Andresen gjorde og en stor innsats for denne gruppa i 1930 åra. Som banekomite la også Nils J.Hegre, Petter Halvorsen, Paul Aas, Gjermund Barflo, B. Hulleberg og Lars Hagen ned et stort arbeid, i 1936 hadde gruppa 125 medlemmer. Av disse tok 51 skøytemerket i hurtigløp, blant dem var det og en del damer. Den skøytebana som hovedstyreformann o. Grill Fasting på nyåret i 1933 hadde karakterisert som et fratidsprosjekt, klarte ivrige skøyteløpere å realisere på noen få uker. De snøfattige vintrene var nok en årsak til den store tilslutningen til skøytegruppa i første halvdel av 1930 åra. Den store interessen for skøytesport ellers i distriktet, gjorde nok sitt til at skøytegruppa kom så raskt i gang. Fram til 1940 hadde skøytegruppa klubbløp og kretsløp hver sesong. To ganger i uka var det usikk på skøytebana om kveldene. Det var grammafonplater som ble spilt gjennom høytaleranlegg. Dette var populære tiltak som samlet både unge og eldre på skøytebana.

TENNIS GRUPPA 53 ÅR (1985)
I 1932 FIKK LAGET EGEN DAMEGRUPPE SOM DREV TENNISSPORT. Det første styre her var Åse Kristoffersen, Ellen Holme, Mimi Aas, Margit Søderaal og Helga Holmen, Tennissporten kom i gang etter at lege Einar Lundby hadde fått laget til ei bane i hagen sin i 1928. Etter hvert kom det flere tennisinteresserte menn med i denne gruppa. Herleif Jevanord, Øivind Kristoffersen, Bernt Holme, Dag Sohlberg, Harald Sønderaal og Haakon Andersen var med fra midten av 1930 åra. Senere var Erik og Knut Berg, Terje Lundby , Simen Bø Randgaard, Asbjørn Thingelstad, Kolbein Skappel, Kåre Prøven, L. Grøndal, J.Andersen, L. Aaset, H. Sivesind, A. Sæther, F. Amundstad, E. Skoglund og brødrene Odd og Bernt Langmoen med fram til 1940. Av damene var Margit Sønderaal, Annie Bjerke, Anne Sofie Sohlberg, Edith Sandberg, Mary Thingelstad, Jorun Jevanord, Gudrun Aas, Åse Kristoffersen, Bjørg Rypdahl, Ingeborg Rønning, Ingunn Bøhmer, Borghild storhaug, Inger Narud, Paula Kristiansen, Aase og Else Muhlbrandt blant de ivrigste utøverne på slutten av 1930 tallet. Lagsnivået var jevnt og spillerne hadde flere heldige turneringer mot Hamar Idrettslag. Etter at konkurranseidretten offisielt ble lagt ned fra 1941 til 1945, fortsatte medlemmene med klubbturneringer på bana til Einar Lundby, som nå lege Leif Bjerke hadde tatt over. Fra 1945 kom medlemmene i gang att på Sveum, der det ble laget til tre nye baner. I flere år ble Jorunn Kolloen kretsmester i single, og i double for damer var Jorunn Kolloen og Margit Søderaal like sikre vinnere, I 1949 ble Jorunn Kolloen nr. 3 i single under landsmesterskapet for damer. Fram til 1960 tallet hadde damene flere lagmesterskap under kretsturneringer, og medlemmene rykket opp i A-serien i begynnelsen av 1950 åra. For å få med flere unge, drev Finn Munster og andre av de eldre spillerne instruksjon ut over i 1960 og 1970 åra. Den sportslige aktiviteten i lager var da mest konsentrert om mosjonstennis, Odd Sønderaal representerte Brumunddal i kretsmesterskap, og hadde mange gode plasseringer både i single og double på 1970 tallet.

FRIIDRETTSGRUPPA 1
I fri-idrettsgruppa var Harald Bergh (1905 –1945, Bernt Holme, Ole Bakken og Lars Ødegaarden drivende krefter for 1930-tallet. Senere kom blant annet Per Nyhus, Haakon Andresen, Lars Vestvang, Oddmar Sørli, Emil Olsen, Viggo Jensen, Reidar Pedersen, Henry Amdal, Svein Erik Lundby og Kaare Storsveen. Av disse var Ole Bakken en jevn all round-idrettsmann. Han var den første fra laget som greide fordringene til idrettsmerkestatuetten. Lars Ødegaarden fra Nordåsen var løpspessialist, og Viggo Jensen fra Gålåsgrenda var høgdehopper. Begge var blant de beste i kretsen. Under nasjonale friidrettsstevner i Brumunddal i 1936 og 1937, var junioren Viggo Jensen den beste i sin disiplin. I 1939 vant medlemmer fra friidrettsgruppa hele 14 kretsmesterskap. Det var Ole Bakken (lengde u/tilløp) Oddmar Sørli (5-kamp og kulestøt), Viggo Jensen (høydesprang) og Reidar Pedersen (10000 m.løp). Av juniorene vant Henry Amdal (lengde uten tilløp), Sven Erik Lundby (høyde m/tilløp). Ole Bakken (terrengløp kl.A). Reidar Pedersen (terrengløp kl.B.) Kaare Storsveen (10 kamp, tresteg og 100m.løp) Og Viggo Jensen (kulestøt).

FRIIDRETTSGRUPPA 2

Tok opp att arbeidet i 1945. Så lenge arbeidet med å bygge ut Sveum var i gang, satset medlemmene på terrengløp. Gruppa stilte lag til Holmenkollstafetten og tilsvarende tevlinger på Gjøvik og i Stange. På de ulike lag stilte disse opp gjennom flere sesonger: Magne Brovold, Ove Kaashagen, Trygve Sønsteby, Oddvar Jensbak, Asbjørn Haugen, Sverre Kaashagen, Kristian Solhøy, Arne Thoresen, Reidar Pedersen, Nils Bråstad, Henry og Kjell Jevne, Ivar Hagelund, Johan Nærbø, Peder Mathisen og Lars Ødegaarden. Sjøl om gruppa ikke kunne ta på seg større arrangementer i utbyggingstida, oppnådde flere av medlemmene gode resultater ved andre stevner. I Perioden fram til 1955 hadde laget disse kretsmestrene: Ole Bakken (stille lengde, 1946), Reidar Pedersen (terrengløp, !946). Viggo Skar (stavsprang, 1947), Henry Amdal ( stille lengde, 1949 og 5-kamp, 1950). Løpe bana på Sveum ble ferdig i 1955. Ergrelsene over at fotballtreninga trengte vekk friidrettsungdommen var da borte.

BRUMUNDDAL TIDLIG UTE MED O-SPORT
Brumunddølene var blant de første i landet som drev orienteringssport. Alt i 1910 ble det holdt slike løp i Aslamarka på Veldresida. Løperne hadde ikke kart og kompass, men måtte finne fram til 3 poster i terrenget etter oppgitte retninger og avstander. Blant de beste utøverne var Simon Viksmoen og Hans Økelsrud. Høsten 1934 tok friidrettsgruppa opp orienteringssporten. Samme året hadde Hamar Idrettslag hatt et slikt løp i terrenget mellom Tåsåsen og Lundsætra, der Lars Ødegaarden hadde vunnet . Det løpet som Fram arrangerte i slutten av oktober 1934, gikk i terrenget mellom Rønningen, Brattlia og Lersætra og var på 9 kilometer. Klassevinnere her ble Lars Ødegaarden og Herleif Jevanord. I dette løpet var det med deltakere fra Brumunddal, Furnes og Hamar. Fra 1936 hadde friidrettsgruppa egen orienterings nemd som tok seg av slike arrangementer. Her var Aasvald Opsahl, Gunnar Rønning og Kristian Aas med fram til 1940. I 1938 arrangerte gruppa et løp på Ellevsæterhøgda, og i 1939 et kretsmesterskap i Nybygda, med start fra Rønningen. Aasvald Opsahl var løpesjef. Omkring 60 deltakere var med, og kretsmesterskapet gikk til Romedal og Vallset. Det ble mest brukt rektangelkart i målestokk 1 : 100.000, og postene kunne være vanskelige å finne der det var få detaljer å holde seg til. Derfor ble postene gjerne lagt il Sætervoller, myrer og bekkesammenløp. Tevlingene var alltid om høsten, fra august og ut oktober måned. Ikke alle hadde væskefylte kompass. Antrekket var knickers og beksemstøvler. Deltakertallet variert mellom30 og 60. Damer var ikke med i løypa, men var ofte med som postmannskap. I klubbløp kunne postene være uten mannskap. Ulike bokstaver og fargeblyanter markerte da postene som løperne måtte notere på startkortet eller baksida av kartet. I kretsløp var postene betjente. Det ble startet egen orienteringsgruppe i laget 10.november 1946 under et møte på Jevanord kafe. Gruppa ble meldt inn i Norges orienteringsforbund den 8.april 1947. Det første styret var Herleif Jevanord (formann), Lars Ødegaarden (nestformann), Henry Amdal (sekretær) og Olaug Westgård (kasserer). Fra 1948 fungerte Lars Ødegaarden som formann i mange år. Interessen for orienteringssporten var stor alt fra starten. Kåre Weideborg var den nest beste av samtlige løpere i kretsen etter prestasjonslistene i 1947. Sverre Rustadbakken kvalifiserte seg til norgesmesterskapet i 1953 og 1954, og fikk fin plassering i begge tevlingene. Andre løpere som var med på premielistene blant de beste i 1950 og 60 åra var Lars Ødegaarden, Henry Amdal, Magne Solhaug, Leif Nordengen, Sven Freberg, Gjermund Barflo, Einar Haukåssveen og Sverre Korsveien. Av yngre løpere var Einar Sætre og Arnold Skaug de beste i kretsen.

SVEUM 50 ÅR (1985)
Det er i år 51 år siden de første spadtak ble tatt for å lage et idrettsanlegg på Sveum. Hele området ble året før innkjøpt for 8500 kroner. Det var vanskelig å skaffe penger, og selv om man fikk lånt 6000.kr. i bank mot skikkelig kausjon, fikk man et privat lån av første kassereren i Sveum, Mathias Toresen, men de siste 250 kronene var det 11 læregutter på Globus som måtte skaffe ”garanti” til ved at de ble trukket i lønn til gjelda var betalt. Alt som ble utført på Sveum ble gjort på dugnad, og interessen her var upåklagelig. Den første forballbanen var ferdig året etter, i 1935, likeså festplassen som man fikk satt i stand for å skaffe penger. I dag kan de summer som er nevnt synes små og nærmest latterlige. Men historien med de 11 læreguttene på Globus viser hvor vanskelig det var å skaffe penger. Gjennom årene har det stadig vært arbeide i gang for å bygge ut anlegget. Ingen nevnt og ingen glemt, men Brumunddal Idrettslag har hatt dyktige ledere i alle år som har forstått hvor viktig det har vært at man har fulgt opp med utbyggingen.

BRUMUNDDAL IDRETTSLAG

Etter sammenslutningen mellom Fram idrettslag og Brumunddal Arbeideridrettslag den 11. nov. 1945. ble det opprettet 10 grupper. De tidligere gruppene for ski, skøyter, fotball, friidrett, sykkel og tennis fortsatte med Birger Bækkevold , Petter Østvold, Ivar Andresen, Erik Brandrud, Mikkel Ødegaarden og Øivind Kristoffersen som formenn. I tillegg kom svømmegruppe med Hans Stendal , boksegruppe med Einar Rustadbakken, miniatyrskytegruppe med Marius Trondsen og damegruppe med Paula Kristiansen som formann. Hovedstyret ble gjennom mange etter-krigsår ledet av Olav Kristiansen. Han hadde tidligere vært formann for Brumunddal Arbeideridrettslag og stått for arbeidet med idrettsanlegget på Sveum.

Brumunddal Idrettslags første hovedstyre.

Otto Olsen, Paul N. Aas, Olav Kristiansen(formann), Oskar Guldbrandsen og Harald Sønes.

Brumunddals første styre i ski gruppa var:

Ragnvald Hovde , Kristian Hovde , Kristian Aas ,(form.) , Birger Bekkevold , Herleif Jevanord , Kr. Kokkine , Oddmund Lien , Arvid Amdahl og Leif Jevanord

Sykkel

Laget fikk egen sykkelgruppe i 1934. Halvor Rismyhr var formann fra starten. Olav Nygård tok over etter ham i 1936 og var formann fram til 1945. Det ble holdt et par ritt i året. Birger Sandbakken ble kretsmester på 3 – mils distansen i 1935. Andre aktive syklister i gruppa var Harald Berg , Harald Moldstad , Mikkel Ødegården , John Andreassen , Per Stenberg , Haakon Andressen , Rolf Sandberg og Bernt Torgerhagen. Etter Okkupasjonen kom sykkelgruppa i gang att med Mikkel Ødegaarden som formann, men interessen for denne sporten var i mange år svært liten.

Miniatyr

Miniatyrskyttergruppa var organisert som egen gruppe i Brumunddal Arbeideridrettslag før 1940. Etter sammenslutningen fortsatte gruppa med innendørs skyting i klubbhuset på Sveum. Skyting på distanser over 50 m meter ble tatt opp i 1952 , da medlemmene fikk bruke ei utendørsbane et stykke nord for idrettsanlegget på Sveum. Fram til 1955 hadde gruppa arrangert to kretsmesterskap og sjy kretsstevner. Rekrutteringa var god. I 1954 var miniatyrgruppa best i landstevlinga i fjerde divisjon.

Turngruppa 35 år (1985)
Turngruppa kom i gang ved at interesserte turnere i damegruppa søkte hovedstyret om å få i gang egen gruppe i 1949. På årsmøtet samme året ble dette vedtatt. Det ble valgt styre med F. Paasche som formann, Julie Almerud, sekretær, Anny Thorleifsen , kasserer, Finn Haave og Grete Alfstad , styremedlemmer. Da formannen kort tid etter flyttet til Sverige ble det Julie Almerud som tik over. Gruppa ble tatt opp i Opplandske gymnastikk og turnkrets og medlemmene ble da med i stevner, Den første tida drev Julie Almerud instruksjon alene for 14 damer over 17 år og 51 jenter. Hun hadde eksamen fra Olderup gymnastikkhøyskole i Danmark i 1947. Fra sommeren 1950 har gruppa vært med på alle turnstevner i kretsen. Alt fra starten brukte Julie Almerud musikk til øvingene. Dette skapte større glede og presisjon. Vanligvis ble det brukt grammofon, og da hendte det at de måtte snu 78-plata midt under programmet. Under oppvisninger spilte Anders Solberg trekkspill, eller Harald Carstens piano. Legekontroll for alle turnere ble innført fra 1950. Ettersom tilslutningen ble større, ble gruppene delt i tre jentepartier, to damepartier og ett parti for gutter. Arne Eliassen tok over guttepartiet våren 1945. Han var en erfaren og dyktig turner fra Hamar. Ganske snart måtte det opprettes et turnparti for menn. Som trenings rom i vinterhalvåret, brukte partiene salen i klubbhuset på Sveum. Men etter hvert som tilslutningen ble større, måtte partiene ta i bruk kroppsøvnings rommene på skolene i Brumunddal. I 1970 årene var det 12 instruktører som drev 14 ulike partier på tre skoler. Det var da partier fra 14 år og oppover. Både masseturn og spesialturn hadde sine tilhengere, Det ble utdannet en oppvisningstropp og et rekrutteringsparti i moderne gymnastikk i 1947. Gruppa hadde og et eget konkurranseparti på denne tida. For aldergruppa 12 til 15 år var det partier med nisseballett. Medlemstallet var omkring 350 i 1974. I 1973 arrangerte gruppa et kretsstevne for barneturnere med 1500 deltakere. Julie Almerud Alfstad har vært hovedinstruktør for turn-jentene fra starten. Arne Eliassen har hatt guttene fra 1954. Ellers har flere erfarne turnere skiftet på å være hjelpeinstruktører. I sesongen 1938 hadde gruppa omkring 500 medlemmer fordelt på 13 partier.

CURLING GRUPPA 25 ÅR (1985)
Curling gruppa kom med i laget i 1973. Det var lærer Odd Loen (f.1917) som stiftet Brumunddal Curling klubb den 23.februar 1960. Han kom hit fra Oppdal i 1958 og var blitt kjent med curlingsspillet der. Curling er et skotsk lagspill fra 1950 tallet. Det var med på det olympiske program i 1924. Spillet ble tatt i bruk her i landet i begynnelsen av 1950 åra, og det har vært holdt landsmesterskap fra 1956. Enda landet bare hadde omkring 600 aktive spillere i 1980, ble Norge likevel på denne tida reknet med blant de seks beste curling nasjoner i verden. Brumunddals klubben har til nå vært svært driftig. Morten og Kristian Sørum vant norgesmesterskapet i parspill i 1973. Morten Sørum, Bjørn Skutbergsveen, Sjur og Dagfinn Loen vant norgesmesterskapet for juniorer, og Sjur Loen, Morten Søgård, Hans Bekkelund og Hans Økelsrud vant lagspillet ved samme mesterskapet dette året. Etter denne seieren fikk laget representere landet under verdensmesterskapet i Sveits. Roar Rise, Dagfinn Loen, Morten Søgård og Sjur Loen var og med i Europamesterskapet i 1977. Spillerne fra laget vant juniormesterskapet hver år fra 1970- 1975. I tillegg har medlemmene vunnet tre norgesmesterskap i par spill. Det var Odd Loen og Per Sørlundsengen (1968)Kristian Sørum og Halldor Gimnes (1969) og Morten og Kristian Sørum (1974). Utenom dette har medlemmene flere 2. og 3. plasser i landsmesterskap gjennom flere år. I landsstatistikken har gruppa stått øverst gjennom 1960 og 1970 åra med 3 gullmerker, 8 sølvmerker og 24 bronsemerker. Stifteren Odd Loen, Kjell Slaatsveen og Even Skoglund var med i styret de første 15 år. Utenom disse veteranene, var også Åge Jakobsen, Konrad Bakken, Per Sørlundsengen, Sverre Viksmoen og Viggo Høgsveen med blant de første spillerne i Brumunddal.

VÅRE ÆRESMEDLEMMER
OLAV KRISTIANSEN

Olav Kristiansen har blitt kalt Sveums far, og det med rette. Han var blant de 11 læreguttene på Globus som ”garanterte” da Sveum ble kjøpt. Han var medlem av det første styret for Sveum, og han har vært formann i Brumunddal Idrettslag nærmest en mannsalder. I sine yngre dager var han aktiv idrettsmann ved siden av at han var med og administrerte idretten og var hovedmannen i utbyggingen av Sveum. Vi skal ikke gå i detaljer, men kan slå fast at hvis man ikke hadde hatt Olav Kristiansens initiativ og inspirerende lederskap, hadde Brumunddal neppe hatt Sveum, slik det ligger i dag. Det har også gjennom alle år vært hans høyeste ønske at anleggene ble benyttet av ungdom og eldre til aktiv idrett. At medlemmene møter fram når det er spørsmål om frivillig innsats i arbeid for at forholdene på Sveum kunne bli bedre. Vi håper lagets medlemmer i framtida også vil glede Olav Kristiansen på den måten det har han fortjent.

TERJE LUNDBY

Terje Lundby var aktivt med i idretten før 1940. Som aktiv tennisspiller og med administrerende oppdrag i gruppa og i hovedlaget. Terje Lundby er også en som har arbeidet nye i det still for idretten. Ikke minst har innsats på det økonomiske området og i den store oppbyggingsfasen av hovedanlegget og Tørudbakken vært en bragd av Terje Lundby.

OTTO HALVORSEN
Otto Halvorsen har også trådt sine barnesko i laget og vært et trofast og dyktig medlem gjennom alle år. Han begynte som aktiv fotballspiller i gutte dagene og har fulgt opp gjennom årene til seniorlaget. Der han i årene før var en av lagets dyktigste spillere. Vi skal heller ikke gå i detaljer når det gjelder Otto Halvorsens innsats på fotballbanen, men han var en målfarlig herremann. Og spilte på en måte som senere er blitt kjent som ”dukk opp” stil, der vi ennå husker hans raske finter og dribleserier som kunne sette et forsvar totalt ”på hæla”. Slik som idretten var tidligere. Måtte de aktive også ta seg av lags arbeidet. Her var Otto Halvorsen gjort en stor innsats, helt fra han spilte på juniorlaget og fram til i dag. I likhet med Olav Kristiansen har også Otto Halvorsen hatt en tendens til å arbeide i ”det stille”. Ingen av våre æresmedlemmer har slått om seg med store ord og fakter.
Otto Halvorsen har også gjort et betydelig arbeid for Sveum som mangeårig medlem av hovedstyret i det planleggingsarbeidet som har foregått, og ikke minst gjennom dugnadsinnsats. En eneste detalj må vi nevne når det gjelder Otto Halvorsen og det er hans instruksjon av de yngste i fotballgruppen. Hvor mange lilleputter og smågutter Otto Halvorsen har lært å spille fotball har vi ikke tall på, men de som har lært fotballspillet av Otto Halvorsen, har i hvert fall lært det riktig.

AAGE SKAUGEN
Aage Skaugen har gått alle gradene i idrettslaget. Fra guttehopper på ski, og fotballspiller (der han foreløpig har rekorden med flest spilte A-kamper). Innen administrasjonen har også Aage Skaugen gjort en betydelig innsats. Dette gjelder ikke minst utbyggingen på Sveum de siste år. Aage Skaugen er i høyeste grad ”med på laget”, og vil være en tillitsmann man ønsker å få tilbake når Aage sjøl har tid.
SVERRE RUSTADBAKKEN
Som aktiv i fotball, orientering og ski har Sverre Rustadbakken vært av de store navn på aktivsiden i Brumunddal Idrettslag. Han fortsetter faktisk ennå som aktiv ”både i orientering og ski. Fortsatt er han å finne på startstreken i Birkebeinerrennet, sjøl om han har fått de utmerkelser det går an å få i dette rennet. Det mange ikke kjenner til i dag er Sverre Rustadbakkens innsats på den administrative plan innen idrettslaget.
Rolf Rustadbakken
(tekst kommer senere)

Ove Solberg

IDRETT ER KULTUR
Idrett er akseptert kultur, od den har også fått sin plass på Ringsakers kulturbudsjett. Og noen mener at idretten får for lite penger, målt etter aktivitet og sosialt arbeid blant barn og ungdom. Vi skal ikke ta opp den debatten her, men kan opplyse at for inneværende år bruker Ringsaker kommune 1.75200,-kroner som tilskudd til idretten. Av disse er 457.438 kroner tildelt Brumunddal Idrettslag. Det fordeler seg med 180.000 kroner i tilskudd til banemesterlønn. Som sluttstønad til bad og garderobebygget på Sveum har laget mottatt 76.000kroner. Kommunen har bidratt med 144.373 kroner til ski/heisanlegget i Tørudbakken, nødlys i Frambakken til 2880. kroner. Istandsettelsen av det gamle klubbhuset på Sveum med 10.000. kroner. Tilskudd til idrettsaktiviteter 20.685. kroner, og gratis vann/kloakk/renovasjon som kommer på ca. 23000. kroner. I tillegg har kommunen bidratt med 166.000 kroner i subsidiering av hall leie, der også Brumunddal I.L er av de lagene som har nytte av dette. Det er også gitt 12.000 kroner i støtte til driften av skitrekket i Høsbjøråsen. Tilbake til idretten som kulturfaktor. Sittende kulturstyre i Ringsaker gikk i forslag til langtidsbudsjett inn for betydelig mer penger til idretten, men dette fikk ikke gjennomslag og ble strøket. Man akter imidlertid ikke å si seg. Fra andre lag i kommunen ble det klaget over at noen lag fikk for mye i tilskudd til banemesterlønn. Kommunestyret har vedtatt at et utvalg skal se på dette. Og om mulig komme fram til nye regler. Dette vil føre til at man må søke om utsettelse av ”idrettsdelen” for neste års budsjett. Det er håp om at dette vil gå igjennom. Nøkternt sett mener jeg banemestertilskuddet blir opprettholdt som i dag, men de lag som driver sin idrett i haller eller på andre anlegg bør få større tilskudd. Dessuten synes det å være en rimelighet i at gruppene i lagene får det som heter aktivitetsstønader. Ringsaker gir i inneværende år 182000 kroner i slik støtte til lagene. Tildeles dette gruppene etter registrert aktivitet tror jeg også myten om at kommunen ikke gir støtte til idretten forsvinner. De gjør nemlig det, men kanskje forvaltningen innen lagene har sviktet. Idretten som kulturfaktor har blitt betydelig større med årene, og på annet sted i dette jubileumshefte vil en se hva Brumunddal Idrettslag har ”lagt på seg” i anlegg og utstyr de siste årene. Formannen Ola Haukdal kan også fortelle om planer man arbeider med og som han håper kan realiseres. På Sveum kan en liste opp planer om Curlinghall , ny redskapsbu , utvidelse av sittetribunen. I Tørudbakken vil man i vinter ta i bruk en ny snøkanon, som også kan brukes i hoppbakkene og leies av andre lag. Ved Frambakken er det planer om et helt nytt anlegg med en bakke til 20 meter, en til 40 meter og en 60 meters bakke. Bekkevoldsbakken legges ned,,,,,. Videre er det planer om flomlys i Høsbjøråsen, for å nevne noen aktuelle oppgaver.
FOTBALLENS ”ADELSMENN”.
Det var vanskelig å ”måle” idrettsinnsats hos den enkelte utover, det være seg tid til trening, konkurranser og prestasjoner. Fotballgruppa har en fin ordning med antall bokførte kamper på A-laget. Her kan en få en liten pekepinne på innsats. Treningsvilje og kamp for sin klubb. Det er oppmannen som fører denne statistikken, og de skal ha ros for sitt arbeid. Vi har også dristet oss til ø kalle disse idrettsgutter for fotballens ”adelsmenn”. Aage Skaugen, som også er en kjent idrettsadministrator, topper denne lista med 408 kamper på A-laget i Brumunddal. Mange av de som har vært ambassadører for Brumunddal I.L. Som aktiv utøver, har også fortsatt i administrasjonen etter sin aktive karriere for laget

DISSE HAR 300 KAMPER ELLER MER.

Aage Skaugen 408

Steinar Hestsveen 387

Per Kr. Solberg 352

Hans Bekkelund 347

Hallvaard Sørum 324

Knut Skjelseth 303

Bjørn Evensen 301

Vi må også ta med en som kanskje er forballgruppas mest uheldige spiller. Arve Hagen stoppet på 299 kamper og fikk ikke sin fortjente belønning. Det hviskes om at det var svogeren som var oppmann i Arves aktive tid som fotballspiller. Så kanskje der er årsaken.

90 ÅRS FESTEN
Brumunddal idrettslag markerte sitt 90 års jubileum med et arrangement på Hotell Hedemarken 15. november 1985. Formannen i jubileumskomiteen Peder Krohn-Fagervold ønsket velkommen. Formann Ola Haukdal holdt fettalen og fortalte at i jubileumsåret hadde laget 1.700 medlemmer fordelt på 8 grupper. Han takket for samarbeid og rettet en takk til lagets tillitsvalgte gjennom alle år. Trenere, foreldre og alle som hadde støttet opp om idretten i Brumunddal gjennom 90 år. Han rettet også en takk til næringslivet som hadde støttet idretten, og avsluttet med å si at han håpet laget til en hver tid vil ha råd til å bygge ut anlegg slik at man kunne ta i mot den ungdommen som ville drive idrett. Det var hilsen med sjekk og blomster fra Ringsaker kommune ved leder i kulturutvalget Helene Spongberg. Fra Idrettens kontaktutvalg ved Terje Fossum, hilsen fra Veldre Idrettslag ved Steinar Jonas. Aage Skaugen takket for maten. Foruten Aage Skaugen var Olav Kristiansen, Otto Halvorsen og Sverre Rustadbakken tilstede av æresmedlemmene. Terje Lundby hadde forfall

Det var ellers gaver fra Den norske Creditbank, Sparebanken Hedmark, fra skøytegruppa, turngruppa og curling gruppa.